search instagram arrow-down

«Every kid is one caring adult away from being a success-story.»

Josh Shipp

Det finnes barn rundt oss, som vi ikke legger spesielt merke til. De trykker aldri på knappene våre, bare glir lett som sateng. Ingen stormkast, ikke stillestående – bare midt i mellom. Perfekt balanse.

Så rolig, forsiktig og medgjørlig. Så lett å overse. Det er typisk de barna som får ros for at de er så stille og snille. For det er dette den ytre verden ser, når de først legger merke til dem. De ser ikke angsten og kaoset som foregår på innsiden. Den konstante letingen etter trygghet og tilhørighet. Stadig analyserende, stadig perfeksjonerende – i forsøk på å skjule og beskytte sitt allerede så skjøre indre. De har utviklet en egen sensitivitet for kroppsspråk og toneleie. Tilpasser seg andre for å unngå kritikk. I deres hode er enhver form for oppmerksomhet likestilt med trøbbel, og forbundet med noe negativt og farlig som fremkaller enorm angst.

De bærer gjerne på en dyp skam over å være den de er. Livredde for at noen skal avsløre dem, finne ut at de egentlig er verdiløse. For de har omtrent aldri opplevd anerkjennelse, kjærlighet og omsorg. Alt de har blitt fortalt med både handlinger og ord er at de er «feil». I deres omgivelser er psykisk mishandling ofte «premien» for å ta for mye plass. Etter en tid, klarer ikke barnet lenger å ta innover seg flere mentale kamper, noe som resulterer i at barnet gjør seg usynlig. Det blir den beste overlevelsesstrategien i kontakten med de nærmeste. Denne strategien bærer de med seg ut i verden også. Lever det de har lært, naturlig nok. Problemet er bare at der ute blir det usynlige barnet bare enda mer usynlig. Det fremstår som identitetsløst og upersonlig. En venn av alle.

Men, en venn av alle er ingens venn, så ensomheten vokser seg større, fordi omverden ikke klarer å identifisere seg med nøytralitet og passivitet. Og den usynlige klarer ikke å koble seg på en verden der synlighet er høyt verdsatt. Alt dette blir igjen bekreftelser på det som allerede sitter i kroppen fra tidligere erfaringer; tilkortkommenhet, verdiløshet, ensomhet og følelsen av å ikke ha tilhørighet. 

En «identitetskrise» er ikke uvanlig, når den usynlige innser at den kontinuerlige tilpasningen ikke har ført noen steder. Fortsatt like ensom og malplassert. Like utenfor, like alene. Og sannsynligvis mentalt utslitt etter å ha gått på akkord med seg selv i åresvis. Et tomrom der selvtillit og selvbildet vanligvis har tilholdssted.

Det krever mye vekst for å gjenopprette balansen. Likevel kan det styrkes og forbedres ved å jobbe med innsiden; hente frem de såre opplevelsene fra fortiden, som uten tvil vil være ubehagelige, men et viktig utgangspunkt for å kunne legge til rette for heling. Vonde erfaringer må trekkes frem i lyset for at mørket i dem skal kunne fordufte.

Se grundig inn i mørket med lommelykt. Bli kjent med seg selv. Finn tilbake til den du egentlig er. Gro aksept for fortiden, tilgi (deg selv og andre), og bli klar over at den indre kritiske stemmen ikke tilhører deg. Din ekte indre-stemme vil deg ikke vondt. Det er nettopp slik du vet at den er din. Hat kommer ikke innenfra. Du har bare absorbert og adoptert det som ditt.

Spørsmål som kan være nyttige å stille seg selv er:

  • Hvem er jeg, egentlig?
  • Hva liker jeg?
  • Hva liker jeg ved meg selv?

Har du ikke den ENE som har sett deg, gått veien ved din side og holdt hånden din da det ble tøft, ja da må du muligens gå alene. Ikke gi opp av den grunn. Du har mye å gjøre, men det er mulig. Har du hatt den ENE, er skadevirkningene betydelig redusert. Da har du hatt et referansepunkt når alt rundt har vært kaos. Vit at du er heldig, og verdsett den som er ved din side.

– Ha en fin fornyende uke –

Legg igjen en kommentar
Your email address will not be published. Required fields are marked *

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: